Samtidsdikt til Brand
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 30. mai 2023.
…
Isbreen speiler seg i Guds åsyn, –
solens virkning –
vann dryppende –
en sildrende bekk i isødet slukker tørsten –
i den gudfryktige sjel.
Mine lepper; såre, blodige –
Hvor er jeg?
Hvem er jeg?
Brand! Hør min røst!
Hjelp din neste.
Gudsforakt har du skapt selv.
Jeg er din sjel.
Jeg er din guddom.
Alt eller intet! – Dine ord.
Kjærligheten ga deg lys i nattens mørke.
Jeg er kjærlighetens isbre, –
det evigvarende blå lyset i ditt indre, som gir deg krefter –
kjærlighetens kraft.
Brand, min venn!
Guds vrede skapte du selv –
din hunger etter å etterleve dogmenes endelikt –
skjærsilden.
Agnes, din kjærlighet.
Alf din brist.
Nå er i forenet, – de roper på deg.
De ga deg kjærlighetens gave som du fornektet, –
en fornektelse fra bibelens vers, –
usannheter.
Sankt Peter viste deg kirkens kraft, –
en kraft du kunne stenge inne med kirkens nøkkel, –
så liten er den kraft uten Guds kjærlighet.
Jesus viste vei om lysets kraft, –
Din egen kjærlighet for din neste.
Et menneske korsfestet, –
av den menneskelige djevelskap, – egoisme, maktbegjær.
Nåden gir du deg selv gjennom –
din kjærlighet for ditt opphav, Guds barn.
Frelsen skaper du ved din kjærlighet, Guds kjærlighet.
Brand: Hvem er du? – Jeg er Agnes.
Brand: Hvor er Alf?
Agnes: Han har gitt deg gode råd.
Alt eller intet?
Det avgjør du selv.
Du er en fri sjel.
Måtte Guds visdom om nestekjærlighet komme frigjort til Guds barn på denne jord.
Amen
. . .
