Samtidsdikt til Gjengangere
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 27.08.22.
. . .

Om du ikke er fri i din sjel, er du en Gjenganger.
Om du ikke er fritt tenkende, fanges du av fordommer, –
religiøse dogmer og dine forgjengere.

Hvilket liv vil du leve?
Et liv i fattigdom. Eller et rikt sjelsliv.
Fattige sjeler vet ikke sin armeste råd.

Deres forgjengere har skapt en fortapelses akt, sjelens forakt.
Jeg vil være fri, – mine tanker skal være ubehøvlet.
Et fritt sinn, et åpent landskap, der jeg kan vandre og forme min sjel.

Incest er en sinns forstyrrelse, et vanvidd, – der sjeler blir lemlestet.
Et sinn av uforglemmelige opplevelser som forfølger sjelen.
Pedofili – en avskyelig ugjerning, skapt av forgjengere.

Kjærligheten utfordrer det avskyelige, et krenket menneskeverd.
Fordømmelse etter bibelens røtter, forgjengere blir til Gjengangere.
En fri sjel fortrenger, brenner av menneskers ugjerninger i sitt sinn.

Kjærlighetens flammehav forvitrer det forkastelige.
Menneskers urett mot en selv. Menneskets vilje er sterk.
Menneskets forgangeri kan utslettes.

En fri sjel, fritt tenkende, fremsynt, et menneskeverd tjenlig for folket selv.
Ansvarsbevisst, din egen frie vilje kjenner sin moral i Guds skapelse,
– der kjærligheten troner, fremfor alt for din neste.

Oppvigleri! Nei – en sannhet som må fortelles.
Gjengangere er fortapelsens akt.
Det fordummende, fordømmende og uærlige mennesket.

En frihet fra kvakksalveri er din egen vilje,
din egen frie sjels evne til å finne ditt sanne jeg –
sjelen som alltid er og alltid har vært i ditt hjerte –
Guds guddommelighet i deg selv.

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se skuespillet: NRK – Fjensynsteateret

Gjengangere

 
 
 
Samtidsdikt til Når vi døde vågner
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 23.08.22.
…

Sjelen er ukrenkelig, –
Den uovertrufne sannhet, –
Din guddommelighet, –
Skatten du ikke kjenner.

Du er død inntil du er bevisst ditt eget jeg.
Universet åpner seg når du står opp fra de døde –
Når du vågner fra det hinsidige –
Når du forstår hvem du er.

Oppstandelsen er dagen i dag, –
I dette øyeblikk, –
Når vi døde vågner.

Ditt liv er evig.
Sjelens ukrenkelighet gir deg meningen med livet.
Om du ikke finner deg selv, vandrer du i mørket.

Jeg gir deg lyset, en bevisstgjøring i deg selv –
At døden er en illusjon –
en overgang fra en form til en ny form.

Reinkarnasjon gir deg læring,
Nye liv, ny bevisstgjøring –
For din sjel er av Gud –
Som alltid var og er, fra evighet til evighet, – ukrenkelig.

Når vi døde vågner –
Slipper egoismen, og kjærligheten skaper liv, –
Din egen kjærlighet for din neste, –
I enhet med din Skaper,
For Gud selv er kjærlighet.

Vi er ett, en familie, en skapelse.
Ikke glem din neste, for det er deg selv.
Sjelens vandring, –
Din guddommelighet, – som du ikke kjente,
Før du finner deg selv.

Livets åpenbaring, – når vi døde vågner.

 
Samtidsdikt til En Folkefiende
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 21.08.22.
…

Miljøet forvitres. Naturen ødelegges.
Menneskers kår, – urettferdighet, egoisme –
Oljeselskaper som profitterer på konflikter og miljøsynder.
De vet ikke hva de gjør med planeten, –
med Moder jord som ga dem liv.
De var tørste, og de fikk drikke,
De var sultne, og de fikk mat.
De fikk nyte en natur fylt av kjærlighet.
Nå ødelegger de alt, ødelegger for neste generasjon.
Grådigheten kjenner ingen grenser.
Egoismen tærer på livets grunnsten,
kjærligheten som er gitt oss alle.

Jeg er en folkefiende.
Jeg forteller sannheten som ingen vil høre, –
sannheten om egoismens kår.
Mennesker på flukt, –
mennesker som druknes av maktens begjær, –
etter jordens ressurser som er gitt oss alle, –
som skjevfordeles.
Likhet for alle!

La sannheten blomstre!
Rop ut ditt budskap om planetens ukrenkelighet.
Vi må stå sammen.
Vi må fortelle sannheten om jordens undergang, –
om vi ikke tar til fornuft.
Vi lar barna våre lide for vår egen vinnings skyld.
Fanden heller, det må bli slutt på denne galskapen.

En folkefiende – sannhetens apostel!

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se teaterstykket på NRK TV teater –
EN FOLKEFIENDE

 
 
 
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 21.08.22.

En ny versjon slutt av et Dukkehjem –

En siste passiar til frokost en morgen hos Torvald og Nora –

Torvald Helmer (Biskopen): Nora, nå holder du munn mens jeg ber, mens vi alle folder våre hender.
(I denne versjonen av dukkehjem er Helmer Biskop)

Nora: Jeg vil ikke ha noe av den misjonær aktiviteten, – hver eneste dag, morgen og kveld.
Dine dogmer, din tro gir meg ingen mening med livet, heller ikke denne frokosten med dine uendelige, evinnelige bønner. Jeg vil ha kjærlighet Torvald.
Jeg vil ikke ha dine formaninger, – jeg vil ikke være gift med en misjonær av usanne dogmer.

Helmer: Hva er det du sier Nora? Du spotter Gud, du spotter Jesus Kristus som døde for oss for at vi skulle gå fri fra våre skyldnere!

Nora: For noe tøv. Jesus var et vanlig menneske. Du har gitt ham en guddommelig natur.

Helmer: La oss spise nu Nora. Jeg skal be for deg, – be om tilgivelse for ditt ordspråk, ditt ordbruk. Det er djevelsk.

Nora: Frokosten smaker like dårlig som dine dogmer. Fri meg fra denne djevelskapen med usannheter, fordømming av mennesker som ikke tror på det du tror.
– Formaninger. Dra til helvete. Det er der du hører hjemme.

Helmer: Jeg tegner korset på deg Nora. Å spotte Gud og nekte å tro, vil gi deg evig pine i helvete, der de hakker tenner og brenner ihjel. Hvor er det blitt av vårt ekteskap Nora?

Nora: Din evinnelige misjonering, selv sengen vår er blitt en misjonær akt. Jeg er lut lei. Jeg forlater deg Torvald.

. . .

Jeg, Henrik Ibsen, er en folkefiende. Usannheter har ingen verdi etter døden. Noras søk etter kjærligheten er det viktigste i livet. Det er den vi alle søker, kjærligheten som varmer hjerte, varmer hjerte for vår neste. Ingen fordømming, ingen overtro skal ødelegge mitt liv.

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se skuespillet: NRK – Fjensynsteateret

ET DUKKEHJEM