All posts by spiritidinstitute.org

UKRAINA GRÅTER I FRIHETENS NAVN

UKRAINA GRÅTER –

Jeg svetter blod.
Jeg kjenner gråten, – smaken av blod på mine lepper.
Det kleptokratiske vrangstyret – Russlands besvær, –
kaster mine brødre og søstre inn i en krig for hva?
Makt, prestisje, – oligarkenes ve og vel.

Et oligarki, et djevelens verk og sinnets ubekvemmelighet;
sinnets forakt for mennesker som ikke følger diktatorens stemme.
Herr Putin, du har blod på dine hender.
Det russiske folk må våkne, – må se ondskapen som kommer fra deres leder, – ondskapen som herjer i Ukraina; –
som tar livet av barn, mann og kvinne, foreldre og familier.

Psykiatriens endelikt.
Psykopaten herjer.
Hva lærte dere av Freud?
Det sjelelige liv? – Uforstand?
Barnets fødsel og sinnstilstand er da Guds domene!

Blodets gjerning kjenner ingen grenser.
Friheten – menneskets enestående sannhet overvinner kleptokratiets uforstand.
Kleptokratiets gitter forsvinner som dugg for solen –
gjennom de blodige tårer som kjemper for folkets frihet –
til å bestemme over eget liv, sin egen skjebne.

Ukraina gråter i frihetens navn.

ONDSKAPENS ENDELIKT –

Kjærligheten for eget folk, for vår egen familie, overgår ondskapen.
Det kleptokratiske styresett har sett sitt endelikt.
Kjenn på kjærligheten – kraften av universet som skapte oss,
som holder oss nær, som stifter familie, som gir deg liv.

Ondskapen er menneskets begjær etter makt og rikdom, –
Oligarkens ve og vel.
Slutt med djevelskapen.
Fordel godene, – det var den røde fanes kjærlighet for folket.

Solidaritet, – solidaritet med Ukraina som befinner seg i ondskapens velde. Stå samlet, vær modig, – la kjærligheten blomstre, et forente nasjoner. Ukraina et medlemsland på like vilkår som Russland.
Vi er alle som en.

De forente nasjoner må sette en stopper for ondskapens kapittel.
En verden samlet kan skrive historie i bokens siste kapittel om det kleptokratiske samfunn.
De forente nasjoner er Ukrainas bærende kraft.

Russlands folk må stå samlet i kjærlighetens navn for sine brødre og søstre, – dere er en familie, – vi er alle av samme familie i de forente nasjoner.

FREDENS FESTNING –

Livets kraft er gitt oss alle.
Hjertet banker, – et livstegn.
Sinnets tilstand, – fredens endelikt eller fredens festning?

Ukraina er fredens festning i dette øyeblikk.
Russland er fredens endelikt.
Vi skaper vår egen fred.
Frihetens tanker, – en kjærlighet til våre medmennesker.
Fredens festning er vår kjærlighet for vår neste.

Ukraina gråter, blodet renner.
Vår kjærlighet for vår neste, – de forente nasjoner står samlet.
De forente nasjoner vil en dag bli fredens festning, –
kjærligheten for vår planet, for verden, for vår familie.

Vi må selv skape verdensfred.
Vi må selv kjempe for kjærligheten.
Vi må kjempe for en samlet verden, –
fredens festning.

DOMMENS DAG –

Sinnets velbehag er din egen kjærlighet for din neste.
Sinnet er din smerte eller glede.
Det du sådde skapte deg selv.
Dine tanker, dine gjerninger for din neste ble sinnets åpenbaring.
Dommens dag er sinnets velbehag eller ubehag.
Du dømmer deg selv.
Hva vil du høste fra det du sådde?
Naturen gir deg svaret.
Det du sår, det høster du.

La oss stå samlet i solidaritet med Ukraina.
La vår gjerning skape fred – vår kjærlighet for vår neste.

Solidaritet med Ukraina, – frihetens gjerning.

SCREAM

 

Poem for the painting “SCREAM” by Edvard Munch
Communicated from the spirit world October 30, 2021

SCREAM

I stand on the bridge.
I am lost.
My soul has left me.
I scream! Where are my hands –
where is my body, am I dead?
Where are my friends?

The soul’s bloody tears are wiped across my canvas –
An inferno
Hell itself –
I do not want to die.
The depression loosens its grip.

The soul’s wandering.
My heart beats, I live!
Where am I?
I am in the melancholic universe –
a world I do not understand, –
a world of depression.

Give me life back!
Pull me out of this darkness!
God my creator, – give me light, –
give me your love.
Let me see my friends’ goodness in myself.

Cry out and you will be heard!
Cry out for God’s power, your own power!
It nourishes.
The sky turns light blue, I see the sun again.
I am myself – again.
 

Norwegian “SCREAM”

THE SUN

 
Poem to the painting “THE SUN” by Edvard Munch in Spirit,
Communicated from the spirit world on October 30, 2021
10:00 AM – 10:10 AM
(translated to English from Norwegian)

THE SUN

A sustaining force—
the essence of my work.
The power that breathed life into me.
Love flowing from the depths of my being.
I am the sun.

White waves,
bursts of color and feeling.
My heart beats.
A crimson sea, an inner storm,
a world steeped in melancholy—
from the shadows of my own despair
to love for my fellow soul.

Our star—
the mercy of God—
the cornerstone of all existence.
Our origin.
Our Creator.
We are one with that same star.
Every life, every thought—your emotions;
all born from the sun’s touch upon your soul.

The Almighty Spirit,
the source of God,
Creation,
Life eternal.

 


Norwegian


NATT TOGET MED BERGENSBANEN

Edvard Munch var stadig vekk i Bergen og brukte flittig natt toget fra Kristiania. EDVARD MUNCH i ånden med diktet “Natt toget med Bergensbanen”.

Solen varmer mitt hjerte –
min indre sol.
Solen jeg selv skapte på mitt lerret,
som er åpenbaret i Universitetets Aula,
for alle til å kjenne på varmen,
jeg ønsker å gi mine medmennesker.

Jeg hører dampkjelens vesen,
sylindre og akslinger som lystrer naturens krefter.
Lyden av damplokomotivet gir meg ro.

Naturen hviner forbi i en hastighet jeg ikke klarer å absorbere.
En klar måne skinner inn gjennom vinduet i min sovekupé.

Jeg ser vann og fjell i horisonten,
månens lys bader seg i naturens himmelhvelv,
vannet – et speilbilde av stjernene på himmelen over.

Jeg våkner, – Edvard, Edvard;
min kjærlighetskvinne forærte meg en drøm, –
en kjærlighetshistorie.

Jeg sovner. – Med ett duren av fløyten.
Vesende damp. Vi er kommet til Finse,
– høyeste punkt på denne ferden fra Kristiania til Bergen.

Jeg ser ut vinduet. Fortsatt noen små snøflekker her og der.
Mørket siger innpå, søvnen tar meg.

Jeg kaldsvetter. Jeg hører stemmer. Jeg hører gråt og latter.
Det er noe sørgmodig, – syke mennesker forvandlet til elskende par.
Atter en gang, befinner jeg meg i melankoliens verden –
en verden uten substans.

Selvopplevde tanker,
grunnvollen i livet.
Fanden heller, – depresjonen skal ikke ta meg.
Søvnen gir meg ro, –
ro i mitt sinn.

Jeg drømmer om verdensbyen Bergen mellom de syv fjell, –
en by av kjærlighet, der jeg finner meg selv,
der jeg kan være meg selv.

Bort fra sjalusi av kunstnere som ikke forstod meg,
av kjærlighetssorg, –
en ny frisk start på en ny dag,
det er Bergen by.

Solen skinner atter en dag,
og bergenserne lyser opp mitt hjerte.


Les diktene til Edvard Munch fra Åndeverden – Edvard Munch

EPILOG AV EDVARD MUNCH

 
Ekspresjonistens kunst.
Naturalismen ble for meg en trelldom.
Så vakker, så speilaktiv, – naturens skjønnhet forvitres ikke.
Men mine følelser, mine tanker;
angsten, sorgen, smerten, lidenskapen,
kjærligheten, døden, livet –
får ikke plass på mitt lerret i naturens speilbilde.

Jeg druknet inntil jeg så lyset i mitt eget kunstverk.
Livsfrise; sjelelig, angstfull, melankolsk, kjærlig.
Døden så ikke lyset før jeg var blitt meg selv.

Farger skaper liv.
Farger av angst, begjær, besvær, kjærlighet, sjalusi, årvåkenhet.
Den lidenskapelige kunst finnes i ekspresjonistens verden.
Fritt tenkende, fritt malende, den kreative ånd svever over lerretet.

Solen er min kjærlighet, månen min dyd.
Å male naturen – min lekegrind.
Kunsten forteller noe.

Uten et budskap har kunsten ingen verdi.
Jeg har fortalt om livet i bilder.
Livet og døden er ett, for livet er evig.
Min stemme er etter døden, fra åndeverden.

Jeg ser sulten.
Jeg ser den ekstreme fattigdom i min familie på jorden.
Kunsten min er til for å hjelpe det skrikende barn,
mennesker på flukt, mennesker som lider på Moder jord.

Døden er barmhjertig mot dem som ser sin neste som seg selv.
Egoismen, grådigheten, materialismen i overflod gir besvær
etter dødens utgang.

Elsk din neste som deg selv, –
et vanskelig utrykk å etterleve, men prøv så godt du kan.
Det vil gi deg et godt liv, ikke bare på Moder jord,
men inn i evigheten.

Klimafornekteren har gått seg vill.
Moder jord må bli karbonnøytral.
En jord som gir smerte, som skaper ulevelig kår for mennesker og dyr.
Etterlev Paris avtalen, – den deilige planeten må bevares, komme i balanse.
En og en halv graders målet er din fordømte plikt å oppnå –
for dine neste generasjoners ve og vel.

Der egoismen rår har kjærligheten dårlige kår.
Et ordtak, velkjent, og avgjørende for vår felles framtid.