Category Archives: Arnulf Øverland

THE FREE THOUGHT

 

Contemporary poem by Arnulf Øverland,
Communicated from the spirit world on June 10, 2021.

The Free Thought –

Birds hover above me.
I hear birdsong—
a phrase that strikes my heart,
a thought with wingspan.

I fly within my thoughts.
The air holds no barriers.
A phrase of love embraces my mind.
Suddenly, birdsong, the bird’s song,
the bird’s mercy, its love for humankind,
has become my free thought.

I write, I read—
and suddenly, a reflection of soaring thoughts,
no hindrance, only myself,
my thought, a free thought.

The thought of dogma confines my play of mind,
confines your soul.
Religions cage the bird.
Set it free,
release love into the open space where it can breathe,
where it can find peace in creation.

The power of dogma squanders freedom of thought.
I will not believe anything at all.
I will think, reflect, write, and read my own words.
I will shape my own mind.
The free thought.

Fri tanke

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 10. juni 2021.

Den frie tanke –

Fuglene svever over meg.
Jeg hører fuglekvitter, –
en strofe som treffer mitt hjerte,
en tanke med vingespenn.

Jeg flyr i mine tanker.
Luften er uten hindring.
En strofe av kjærlighet favner mitt sinn.
Med ett er fuglekvitter, fuglens sang,
fuglens barmhjertighet, kjærlighet til mennesket,
blitt min frie tanke.

Jeg skriver, jeg leser, –
med ett en refleksjon av svevende tanker,
ingen hindring, bare meg selv,
min tanke, en fri tanke.

Dogmenes tanke avgrenser mitt tankespill,
avgrenser ditt sinn.
Religioner setter fuglen i bur.
Slipp den fri,
slipp kjærligheten ut i det frie rom hvor den kan puste,
hvor den kan finne fred i skapelsen.

Dogmenes kraft forspiller tankens frihet.
Jeg vil ikke tro noe som helst.
Jeg vil tenke, reflektere, skrive og lese mine egne ord.
Jeg vil forme mitt eget sinn.
Den frie tanke.

Morgenstund av ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

 
Morgenstund –

Det er daggry.
Jeg sitter ved vinduet.
Stearinlyset gir rommet fortsatt lys.
Åsen jeg ser som springer rett ut i havgapet lysner.

Et solstreif møter mitt blikk.
Den grønne lungen ut i havgapet er med ett fargerik.
Åssiden fylt av lyng med sitt lilla skjær.
Krusningene skimtes i havgapet innover mot stranden, –
en strand som venter på mitt morgenbad.

Jeg nipper til kaffen denne morgenstund.
Sollyset som blir sterkere varmer mitt hjerte.
Plutselig er rommet fylt av de varme stråler.
Stearinlyset har gjort sin plikt, –
og spares til skumringens time.

Morgenstunden gir meg mening, –
det vakre maleriet jeg ser fra mitt vindu.
Gårsdagens uvær forsvant bak solen.
Jeg kan fortsette mitt maleri.
Jeg finner penselen og min palett,
og gir navnet jeg har dvelt over denne stund, –
da morgenlyset varmet mitt hjerte nok en gang.
Jeg skriver min signatur på Guds skapelse;
Morgenstund.

 


Maleri – Kystlandskap av Arnulf Øverland


“Morgenstund” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

Morgenstund

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021

 
Morgenstund

Det er daggry.
Jeg sitter ved vinduet.
Stearinlyset gir rommet fortsatt lys.
Åsen jeg ser som springer rett ut i havgapet lysner.

Et solstreif møter mitt blikk.
Den grønne lungen ut i havgapet er med ett fargerik.
Åssiden fylt av lyng med sitt lilla skjær.
Krusningene skimtes i havgapet innover mot stranden, –
en strand som venter på mitt morgenbad.

Jeg nipper til kaffen denne morgenstund.
Sollyset som blir sterkere varmer mitt hjerte.
Plutselig er rommet fylt av de varme stråler.
Stearinlyset har gjort sin plikt, –
og spares til skumringens time.

Morgenstunden gir meg mening, –
det vakre maleriet jeg ser fra mitt vindu.
Gårsdagens uvær forsvant bak solen.
Jeg kan fortsette mitt maleri.
Jeg finner penselen og min palett,
og gir navnet jeg har dvelt over denne stund, –
da morgenlyset varmet mitt hjerte nok en gang.
Jeg skriver min signatur på Guds skapelse;
Morgenstund.

 


“Morgenstund” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

KJÆRLIGHET

 
Et grensesprengende mangfold av kjærlige tanker –
kjærligheten som åpner døren til himmelriket.

Fredsduen sender vi til alle folkeslag –
vår kjærlighet for verden, menneskeheten og dyreriket.
Kjærlighetens vinger kjenner ingen grenser.

Kjærlighet skapte deg, formet deg i Guds bilde.
Skaperverket, et verk malt i kjærlighet, av kjærlighet.

Jeg finner min palett og pensel.
Kjærlighet – mitt skaperverk, malt av Guds hånd, min egen hånd, for vi er ett.

Kjærligheten binder oss sammen.
Himmel blå, blinkende stjerner – solens virkning på bølgen blå –
et speilbilde av deg selv når du har gitt din kjærlighet til din neste.

Det er en «skrift» som alle husker;
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme til Guds rike; – kjærligheten gjør nåløyet til en himmelport der alle fylt av kjærlighet vil nå himmelriket.

Kjærlighet er din ømhet, din omtanke og din kraft.
Veien er gitt deg til å skape fred på jorden, ditt bidrag, din kjærlighet for din neste.

Gud velsigne deg.

 

Av Arnulf Øverland fra Åndeverden – 15.01.23

 
Arnulf Øverland - SAMTIDSDIKT FRA ÅNDEVERDEN